En unik mulighet!Nettleder 02.09.02 ved redaktør Svenning Bjørke |
Ford har sine grunner til å trekke seg ut av Think, men det betyr ikke at Think-eventyret er slutt. Tvert imot kan dette være starten på noe stort. Nøkkelen ligger i det unike konseptet som Think er, kombinert med de særlige forutsetninger som vi har i Norge.
Ford trekker seg ut
Grunnen til at Ford kaster inn håndkledet akkurat nå, henger trolig sammen med at EU nylig vedtok et direktiv som forbyr kadmium i nye produkter, og dermed kan ikke dagens Ni-Cad-batterier brukes. Disse batteriene blir brukt mange steder i industrien, for eksempel i trucker, og forbudet vil sette fart i utvikling av nye batterier. Men i mellomtiden sitter alle produsenter av elbiler med et midlertidig, men betydelig problem. Rimelige blybatterier er for dårlige, og den nye generasjons batterier er foreløpig noe for dyre.
Ford selv peker på at utviklingen av brenselceller har gått raskere enn antatt, og at slike biler dermed blir kommersielt tilgjengelige om ikke lenge. Bak dette ligger trolig det som Bellona reflekterer rundt i en nettartikkel. California har lovfestet at alle som skal forhandle biler i delstaten etter nyttår, må selge en viss andel nullutslippsbiler. Nå når brenselcelleteknologien skyter fart, spekuleres det i om California vil utsette innføring av lovene til disse bilene er klare. I så fall er det ikke tvingende nødvendig for Ford å holde på Think.
Elbilens framtid
Bensin og diesel vil ha stor betydning inntil en finner andre gode måter å frakte energi på enn i en bensintank. Den største ulempen bensinmotoren har, er at den gjør seg nytte av bare 25% av drivstoffet, resten går til varme. Denne teknologien er altså svært energisløsende. Mange mener at hybridbilen, altså en bensinbil med elektromotor, er framtiden. Det er mulig, men den er komplisert oppbygget noe som gjør at en får relativt høye kostnader. I tillegg kan en ikke vite om bilen lar være å slippe ut skadelige gasser i bykjerner. Dermed er det ikke sikkert den blir populær verken blant kjøpere eller myndigheter. Brenselcellebilen vil komme. Det er en elbil som produserer elektrisitet om bord ved hjelp av brenselceller drevet av hydrogen. Bilen har intet annet utslipp enn vann, og den kan ha samme effekt og rekkevidde som dagens biler. Hydrogen kan produseres ved hjelp av miljøvennlig energi overalt i verden. Men det er langt fram før det er bygget ut infrastruktur for hydrogen, særlig i et land som Norge. Drivstoffet vil trolig heller ikke bli spesielt rimelig. Folkerike områder som California, der forurensingsproblemet er akutt, kunne få på plass infrastruktur raskt, men andre steder ligger dette langt fram.
Elbilen har tre sterke sider. For det første er den miljøvennlig. Den slipper ikke ut skadelige gasser, og i tillegg går opp til 90% av energien med til nyttig arbeid. Selv om den skulle bruke strøm fra gasskraftverk, er den mye mer miljøvennlig enn en bensinmotor med virkningsgrad på 25%. Av den grunn har den også en fordel som kommer eieren av bilen til gode, nemlig at drivstoffet er svært billig. Den bruker strøm for bare omlag 10 øre pr. kilometer. For det tredje er den er svært enkelt bygget, noe som gir lave vedlikeholdskostnader både på kort og lang sikt. Dette siste gjelder først og fremst Think som er bygget som elbil fra grunnen av. Hele bilen består av bare omlag 300 deler, og motoren er vedlikeholdsfri!
Det har blitt hevdet at elbilen i dag har for liten rekkevidde, men dette er en sannhet med modifikasjoner. Selv har jeg kjørt 23 000 km sist år, og andre jeg har kontakt med, kjører mye lenger. De som har eiet en elbil, opplever rekkevidden som en mye mindre ulempe enn antatt. Rekkevidden er imidlertid et problem for næringsliv og offentlige etater som kjører mye og kontinuerlig, men økes rekkevidden til rundt 15-20 mil på en lading, vil det også her finnes et stort marked for elbiler. Nye generasjons batterier som er kommersielt tilgjengelige i dag, har faktisk en rekkevidde på bort mot 200 km. Problemet er at de foreløpig er noen titusen for dyre til at de markedsmessig kan forsvares. Det er hevdet at det er solgt svært få Think, og det er for så vidt riktig. Men helt siden regjeringen la om avgiftssystemet sist sommer, har det vært ventelister på Think. Fabrikken har ikke kunnet mette det norske markedet mellom annet fordi utenlandsmarkedet har vært prioritert av Ford.
Statens rolle
Næringsministeren har uttrykt at staten ikke vil gi støtte til virksomheten på Aurskog. Det er et forståelig og i tråd med regjeringens politikk. Regjeringen Bondevik I la forholdene til rette for elbilen ved å fjerne avgifter. Det har ført til at bilene har inntatt det private marked. Bare i Bergen går det over 100 Think, og de fleste er kjøpt siste året. Meldinger tyder på at eierne er godt fornøyde. Regjeringen Bondevik II har nå en unik mulighet for å legge til rette for at salget virkelig tar av i Norge. Det som trengs er å gi lettelser i en overgangsfase som kompenserer for den ekstra kostnad som ny generasjon batterier medfører. Det politiske miljø har allerede lansert tanken om skattefradrag for investering i elbil. Dette vil være i tråd med regjeringens prioritering av skattelette, og det vil være en vridning mot grønn beskatning som det er bred politisk enighet om. Det vil i starten være snakk om totalt sett relativt små beløp, så dette vil kunne gjennomføres med virkning for 2003.
Think Nordic har klar en helt ny modell av bilen, den venter bare på batteripakken. Dersom staten gir rammer som nevnt over, vil nye eiere på relativt kort varsel kunne lansere en elbil med rekkevidde på 150-200 km og til en netto pris som kan aksepteres i markedet. Innføres i tillegg en ordning der elbiler kan nytte kollektivfelt, vil salget ta av ikke bare i Bergen, men også i Osloområdet.
Dermed er Norge satt på kartet internasjonalt. Mens bilprodusenter konsentrerer seg om andre løsninger i vente av rimeligere batterier, kan Think ved hjelp av hjemmemarkedet bygge opp sin kompetanse og bli en tung aktør i et framtidig internasjonalt elbilmarked. Danmark eksporterer vindmøller for flere milliarder årlig. Elbiler og produkt i tilknytning til disse kan bli høyteknologiske norske eksportprodukt. Oljenasjonen vår kan ikke konkurrere på arbeidskraftsintensive eksportprodukt. Det er nettopp høyteknologiske produkt som miljøteknologi som bør være framtidens satsing i Norge.
En unik mulighet
En krise er grobunn for innovasjon og nytenking. Denne anledningen må nyttes til å bevege politikere til å innføre grønt skattefradrag for investering i elbil. På denne bakgrunn kan de kommende eiere av Think lansere den nye modellen med ny generasjons batterier til en akseptabel nettopris på det norske markedet. Da vil Thinkeventyret ta av, - både blant bomstasjonene i Bergen og ellers i landet, og dermed er også grunnlaget lagt for framtidig internasjonal satsing.