Elbil - billigste bilhold du kan få Ville du like å ha en bil som er fullstendig avgiftsfri og som får tanken fylt opp i unnabakker? Det ville jeg også, derfor kjøpte jeg elbilen TH!NK. Det er det beste bilkjøpet jeg noensinne har gjort. Arne Asphjell (arne.asphjell@adm.ntnu.no)

Du aner ikke hvor befriende det er med gratis bompassering før du har prøvd det!

Jeg har kjøpt mange biler siden jeg fikk sertifikat i 1964. Men når det gjelder bruksbil, er det utvilsomt TH!NK-anskaffelsen jeg er mest fornøyd med.

Min viktigste motivasjon for å kjøpe TH!NK City var at jeg er en innbitt, grinebitersk hater av bomringen. Jeg tviler sterkt på at trondheimspolitikerne holder sitt løfte om å avvikle den i 2005. Når det i tillegg planlegges bomvei til småbruket mitt i Orkdal, så jeg elbil som en interessant mulighet til slippe unna myndighetenes avgiftsgrådighet.

Siden jeg også er "veteranbilkaill" med sterk interesse for bilhistorie, synes jeg TH!NK som første serieproduserte, norske bil er et klenodium verdt å ta vare på. TH!NKen er derfor kjøpt for evigheten - min private. At TH!NK er noe av det mest miljøvennlige transportmiddel for personlig forflytning, ser jeg som en ekstra bonus. Etter noen måneder bak rattet i det lille sjarmtrollet er jeg blitt helt betatt. Selv om jeg synes den er mindre pen. Designet er noe av det jeg synes minst om med bilen.

Morsom å kjøre

TH!NKen er utrolig morsom å kjøre. Den er liten og lettmanøvrerbar, men kan bli litt tung på rattet ved lukeparkering (ikke servo).

Den aksellererer raskt, og har vist seg å være meget behagelig i køkjøring. Slipper du "gassen" står bilen stille, og gir du på litt går den fremover. Ingen clutching. I unnabakke har den såkalt regenerativ bremsing, som vil si at elmotoren gjøres om til dynamo. Når den lager strøm som brukes til å lade batteriet, medfører det en passende nedbremsing som er lett å regulere.

Mange blir overrasket når de skal rygge for første gang med en TH!NK. Baksetet er borte, og det er kort avstand til bakdøra som er av glass. Dermed ser du faktisk bedre bakover enn framover. Når du kan se rett ned på veien bak bilen, blir det svært vanskelig å rygge på noe av vanvare.

Etter at jeg ble elbilist, har jeg blitt en mer avslappet og energibevisst bilfører, også bak rattet på en bensinbil.

Ubegrunnet batteriskespsis

Av de mange nysgjerrige og til dels skeptiske spørsmål jeg får om TH!NK, er det spørsmål om batteriet og batterikapasiteten som går igjen. I de første omtalene av TH!NK ble det sagt at batteriet måtte leies. Slik er det ikke. Batteriet inngår i kjøpet. Det er en dyr komponent, 50.000 kroner. Men det er også et kvalitetsbatteri. Det er et nikkel-cadmium batteri av tilsvarende type som benyttes i mobiltelefoner, bare mye større.

Garantien lyder på fem år og minst 2500 ladinger. Ingen batterier er utslitt så langt, så levetiden kan kanskje vise seg å være enda lenger. Med vår bruk av TH!NK lader vi ca to ganger per uke, hvilket blir vel 100 ladinger per år. Dermed skulle batteriet holde i 25 år! Derfor regner jeg med at det skjer noe med batteriteknologien som gjør at jeg får lyst til å skifte før det er utbrukt.

En av testbilene hos TH!NK i Aurskog var kjørt ca 80.000 kilometer. Da ble det skiftet base på batteriet, og det fungerte like godt som et nytt.

Batteriet tåler både klattlading og lave temperaturer. Det er først når temperaturen faller et stykke under null at man kan merke litt kapasitetsforringelse.

En annen skepsis som gjør seg gjeldende er frykten for å bli stående strømtom i veikanten. Den er ubegrunnet. Min erfaring er at du lærer deg veldig fort hvor langt du kan komme på en bestemt mengde strøm, og tilpasser lading og kjøring etter det. Måleren som viser lagret batterikapasitet gir god veiledning. Men skulle du bli stående å haike med bil og slepetau i veikanten, er jeg sikker på at du ganske raskt ville få hjelp av en "bensinbilist".

Personlig ville jeg synes at en slik episode var mer morsom enn forsmedelig, og derfor går det faktisk litt sport i det for meg å gamble med batterikapasiteten. Det var bare så vidt jeg kom i mål en gang, og en annen gang måtte jeg "låne et kvarters strøm" hos en kjenning.

God vinterbil

Nå har jeg også erfaring med TH!NK som vinterbil, og den erfaringen har bare gjort meg enda mer overbevist om TH!NKens fortreffelighet. Det berømte, imaginære egget du skal plassere mellom foten og gasspedalen når du kjører på glatt føre er meget lett å håndtere på en TH!NK. Med en elektrisk motor mellom gasspedal og drivhjul kan du ta løst så hårfint du bare ønsker på glatt føre. Hittil har jeg ikke hatt noe problemer med å komme fram på piggfrie vinterdekk.

Minuset med vinterkjøring er at kjørelengden reduseres. Dette fordi en del av batterikapasiteten går med til varmeapparatet (bensinapparat kan leveres), og det blir større luftmotstand i kald luft. Nikkel-kadmium batteriet har ikke nevneverdig kapasitetsreduksjon så lenge temperaturen holder seg over null.

Råbillig i bruk

TH!NK må være den billigste formen for personlig forflytning på fire hjul som overhode er mulig i et avgiftstynget Norge! Ingen årsavgift, ingen parkeringsavgift, ingen bomavgift og billig forsikring. Det er utrolig behagelig å kunne sette fra seg TH!NKen i Midtbyen uten å tenke på parkeringspenger, og med dagens parkeringspriser er det mye å spare her. Som firmabil gir TH!NK ingen fordelsbeskatning ved privat bruk. Full tank - 12 kilowattimer - koster en knapp tier. Strøm fyller jeg dessuten like gjerne hos min arbeidsgiver, så dette er heller ikke en utgift som gjør særlig utslag på budsjettet.

Bedre psykisk helse

Elektrisk bil er utvilsomt den rette medisin for bomringhatere som meg. Min psykiske helse er blitt mye bedre etter å ha blitt frigjort fra bomtyranniet. Før sendte jeg forbannelser over trondheimspolitikerne i det jeg passerte en bomstasjon. Nå legger jeg inn så mange bompasseringer som mulig og kauker høyt av fryd i det jeg suser forbi Bomselskapets elektroniske falkeblikk.

Nettopp av denne grunn har jeg også en stor betenkelighet med å anbefale kjøp av el-bil så sterkt: Blir det for mange av oss elbilister kan du være bombesikker på at politikere og byråkrater finner en måte å avgiftsbelegge oss på!

Bensinbilen i opplag

Med maks kjøredistanse på bortimot 10 mil på fulladet batteri er det klart den ikke kan erstatte en vanlig bensinbil. Men som nummer to bil er den etter min mening helt ideell. Over 95% av de bilturer vi har i løpet av et år kan dekkes med TH!NK. Både kona og jeg foretrekker uten tvil å ta TH!NK'en fremfor vår Chrysler Neon til ærend som ligger innenfor TH!NK-radius. Faktisk er bensinbilen blitt svært lite brukt etter at vi fikk TH!NK.

For min del knyttet den store spenningen seg til om det gikk an å kjøre fra heimen på Nardo til småbruket i i Orkdal uten å bunkre strøm underveis. Jomfruturen feiet all tvil til side: Nesten 40% av batterikapasiteten var igjen da vi hadde kjørt 6,5 mil, klatret opp til 300 meter over havet og landet på tunet i Orkdal. Jeg jublet! Eneste lille skår i gleden var at oppladingen før start varte til 18.30 på kvelden og jeg fikk ikke benytte meg av fri bompassering før klokken 18.00.

Trondheim er elbilsinke

Flere av de større byene i Norge har lagt til rette for elbilbruk for å bedre luftkvaliteten og skåne miljøet. For eksempel får du i Oslo gratis parkering og lading i parkeringshus, og Drammen gir 25.000 kroner i støtte til alle innbyggere som vil kjøpe elbil!

Trondheim har foreløpig ikke gjort noen ting. Det var snakk om at det skulle bli strømuttak for elbiler ved de nye toalettene, men det ble det ikke noe av. Miljøtiltakene i Trondheim består i å pålegge bilistene stadig nye avgifter.

Vil TH!NK overleve?

I øyeblikket jobbes det på spreng i Aurskog for å bygge den første produksjonsserien av den nye TH!NK som skal lanseres på det amerikanske markedet i året som kommer. Ford-konsernet har store foråpninger til det norske bidraget i sin produktportefølje. Det er nemlig slik at California og fire andre amerikanske stater forlanger at en viss prosent av nybilsalget skal være såkalte "zero emission vehicles" (ZEV) - nullutslippsbiler - og det er bare elektriske biler som tilhører denne gruppen. En bilprodusents salgskvote av bensindrevne nybiler blir dermed bestemt av antall solgte nullutslippsbiler. Derfor ligger det an til at en stor andel av produksjonen i året som kommer vil eksporteres til USA for å bidra til å øke Fords andel av markedet. Hvis den kommende TH!NK tilfredstiller kravene til amerikanske elbilkjøpere, lover det godt for norsk elbilproduksjon.

TH!NK pluss Billig i bruk, avgiftsfri Miljøvennlig Vedlikeholdsfri Nesten lydløs Artig å kjøre Lett å parkere (3 meter lang) Romslig. Følelse av stor bil fra forseteposisjon.

TH!NK minus Savner instrument som viser lading i unnabakker Bare en kollisjonspute Plass for bare to personer Litt tung på rattet for lukeparkering Dekkstøy fra bakre deler av bilen Litt harde seter

Tekniske data Pris: 162 000 kroner (momsfri) Dimensjoner: 2,99 m lang, 1,6 m bred, 1,56 m høy Egenvekt: 940 kg Bagasjerom: 350 liter Toppfart: 90 km/t Akselerasjon: 0-50 på 7 sek Rekkevidde: 85 km (rekord 126 km) Ladetid: Fra 0 til 80% på 4 timer (16 A kurs, 6 t.10 A)

Anbefalt lesning: Jim Motavelli: Forward Drive. Meget informativ bok om alternativer til bensinbilen i fremtidens samfunn.

(Artikkelen over er bygget på reportasje i Adresseavisen i Trondhjem. Denne er ikke publisert på nettet.)

Noen flere historier fra Asphjell følger!

Elbil før og nå

Sommeren 1985 var jeg på ferietur til England med familien. Den kjente engelske entreprenør og oppfinner Clive Sinclair hadde nettopp brakt sin "elektriske sykkelbil" Sinclair C5 på markedet. Undertegnede ble så fascinert av denne doningen at vi kom tilbake med en slik på biltaket. Jeg skrev en reportasje om mine Sinclair-erfaringer for Teknisk Ukeblad, og konklusjonen var klar. "Vi har stor sans for konseptet med et lettvekts, elektrisk drevet, personlig kjøretøy. Samtidig har vi ved personlig erfaring konstatert at Sinclair C5 ikke holder mål når det gjelder motorkraft. Ny teknologi må til skal elektrisk drevne kjøretøyer måle seg med andre transportmidler." Ett lite blybatteri og en Hoover støvsugermotor på 250 watt var dømt til fiasko. TH!NK har nikkel-kadmuim batterier som lagrer 12 klowattimer og en Siemens asynkron induksjonsmotor (vedlikeholdsfri, uten børster) på 27 kilowatt og stiller i en helt annen klasse.

TH!NK med fulglerede

En bil som kom inn for ettersyn ved serviceavdelingen i Aurskog hadde et komplett fuglerede under panseret! Et klart bevis på at TH!NK er et stillegående og miljøvennlig kjøretøy. Vi håper "serviceavbruddet" ikke ødela naturens gang for den rugende fuglemora.

Ikke profet i eget land

Det er helt ufortjent at den norske motorpressen har vist en lunken holdning til det norske vidunderet. Etter vår mening er TH!NK en kjempebil. Entusiastene i Aurskog har nå fått en sterk oppmuntring ved at TH!NK er med i TIME Magazines kåring av "Inventions of the Year 2001" og er "cover story" i novemberutgaven av Popular Science.

Tulling i el-bil

Henning Sjølie er el-entusiasten med Norgesrekord i bruk av elbil: I løpet av ti år har han tilbakelagt 200.000 kilometer. Størstedelen av disse kilometrene har han rullet på i Kewet, en opprinnelig dansk bil som i de siste faser før konkurs ble produsert i Norge. Sjølie har tidligere jobbet for Kewet, og har vært med på TH!NK-eventyret fra starten. Han bor i Oslo og kjører hver dag til og fra fabrikken på Aurskog i sin Kewet. Nå skal han kjøpe TH!NK. - Kewet er som en olabil i forhold til TH!NK, sier elbilveteranen. Han spår at salget av elektriske biler vil fyke i været når folk oppdager hvor mye de kan spare på å kjøre elektrisk og avgiftsfritt. Han ramser raskt opp alle fordelene med el-bil og legger til en som ikke lar seg tallfeste i kroner spart: - Når trafikken har korket seg og jeg kommer i min lille el-bil, vinker jeg bare og smiler til mine medtrafikanter og kjører utenom køen, sier han. De smiler og slipper meg forbi og tenker kanskje at "la tullingen i elbil slippe fram". Taktikken hadde neppe gått så bra om jeg hadde kjørt BMW, legger han til.