2003  Årgang 3

Elbildagboken - et unikt historisk dokument (revidert desember 2005)

Jeg kjøpte min første elbil, thinken Lillemarius, i juli 2001. I to og et halvt år skrev jeg dagbok fra livet med Lillemarius. Dagboken fikk mange trofaste lesere og ble et treffpunkt for de mange entusiastiske thinkere som var aktive på den tiden. Den utviklet seg til en story der Lillemarius, store Caravelle, hunden Balder, maskoten Astrid og elbillærinlingen Åshild var hovedpersoner.

Målet med siden var enkelt. Vi vet at alt nytt blir møtt med usikkerhet og skepsis. "Når nesten ingen kjører elbil, må det være fordi det ikke er særlig lurt," er en nærliggende tanke for en potensiell elbilkjøper. Elbildagboken skulle vise åpent og ærlig fordeler og ulemper ved det å eie en elbil. Dagboken ble en stor suksess med svært mange treff hver uke. Men etter hvert strakk ikke tiden til for videre arbeid med siden.

Nå ligger sidene som et historisk dokument til glede for alle som ønsker å se hvordan det generelt er å eie en elbil, og for de som ønsker å se hvordan det var å eie den første serieproduserte rene elbil i verden, nemlig den norske Think.

Hva er oppsummeringen av mine erfaringer? Det kan samles i ett ord, gode. Den største overraskelsen jeg har fått disse årene med Lillemarius, er at jeg kjører 20 000 km i året med en bil som lades etter omlag 70km! Utenom batterivedlikehold er det svært lite service på bilen. Økonomisk er den en gullgruve, og hele familien elsker å kjøre den. Ulempen er først og fremst at den må inn ett døgn tre-fire ganger i året til batteriservice. Det er et heft. Videre har jeg et par tre ganger i levetiden hatt ustabile batteri, og det er tydeligvis noe som andre også har erfart. I slike perioder lader de seg ikke helt opp, og rekkevidden minker. Nå (desember 2005) har jeg snart kjørt 90 000 km på de originale batteriene.

Tilbake